To mødre...
Det var en gang to kvinner, - under ulike kår på vår jord.
Om den ene har du ingen minner, den andre kaller du MOR.
To skjebner som dannet rammen, om mennesket som er DEG.
En stjerne - en sol - som sammen lyser over din vei.
De to er din fellesnevner: En kjenner ditt fødehjem.
Hun ga deg gener og evner, - den andre fremelsker dem.
Den ene tok fødselsstrevet, den andre overtok,
og lærer deg kunsten å leve, bli ærlig, sterk og klok.
Den ene fant ingen hvile, - den andre roer din frykt.
Den ene var fanget i garnet, - uten mulighet for sin jente.
Den andre ønsket seg barnet, som svar på lengsler og vente.
Og engang du spør forsiktig: Hvem er jeg? Hennes - eller din?
Miljø - eller arv - hva er viktig for personligheten min?
Når minnebok jeg skal skrive, ett for sikkert jeg vet:
Du er satt inn i menneskelivet under to slags kjærlighet!
Ukjent dikter
Bildene er tatt fra vår hentereise i India i april/mai 2010
Utrolig vakkert, ble helt tårevåt her jeg ♥
SvarSlettEn ting er sikkert, jenta di er akkurat like heldig som fikk deg, som du er for å ha fått henne ♥ Klem fra meg :)