Translate

mandag 20. februar 2012

... Mitt navn er Fibromyalgi ...

Mitt navn er Fibromyalgi. Jeg er en usynlig Kronisk sykdom og jeg er nå din følges venn for resten av livet. Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg.
Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan gi deg voldsom smerte, eller om jeg er i godt humør, gi deg verk over alt.
Jeg minnes når du og Energi sprang omkring i sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien i fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå! Jeg tok også den Gode Søvnen i fra deg og ga deg Fibro-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag. Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også. Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag, så kan jeg ta det også i fra deg .

Du ba ikke om å få meg, jeg valgte Deg av ulike grunner, for eksempel det viruset du aldri ble kvitt, eller kanskje det var bil ulykken eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume'? Men uansett grunn, så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..
Jeg hører at du tenker på å gå til en lege som kan ta livet av meg. Jeg ler så jeg hikster. Forsøk du bare. Du kommer til å bli nødt til å gå til mange, mange leger før du finner noen som kan hjelpe deg på en effektiv måte.
Du kommer til å bli satt på smerte stillende, sovepiller, energipiller, få beskjed om at du lider av angst eller depresjon, anbefalt å prøve TNS, bli massert, få beskjed om at, om du sover og trener regelmessig kommer jeg til å forsvinne, få beskjed om å tenke positivt, bli ydmyket, bli bedt om å ta deg i sammen, og VERST AV ALT, aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg, når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag.
Din familie, dine venner og dine arbeids kamerater kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om hvordan jeg får deg til å føle deg, og om hvilken utmattende sykdom jeg er. En del av dem kommer til å si ting som "Åh, du har bare en dårlig dag!" eller "Jaja, tenk på at du ikke kan gjør ting du kunne for 20 ÅR siden." uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden, en del kommer til å prate bak ryggen på deg, i mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet i dine forsøk på å få dem til å forstå. Spesielt når du er midt i en diskusjon med ett "normalt" menneske og har glemt hva det var du skulle si..
Ærbødig hilsen fra Din Usynlige følges venn og Kroniske Sykdom
(Jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig, men jeg antar at du alt har funnet det ut) Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg, er fra ANDRE MED FIBROMYALGI.

(Teksten er oversatt fra svensk og hentet fra svenske sider om fibromyalgi. Det er flere med fibromyalgi som har gjengitt denne teksten i ulike forum/blogger. )

Så…. Kjære usynlige følges venn. En ting skal du vite, du gjør alt du kan for å rasere og plage kroppen min og ødelegge tilværelsen min, men det blir Ikke uten kamp! Jeg har håpet og ventet lenge nok på at du skulle forsvinne. Om jeg ikke kan bli kvitt deg, så skal du Ikke få min fulle oppmerksomhet: Jeg lærer deg mer og mer å kjenne og skjønner dine skittne triks. Jeg faller, men vil alltid reise meg igjen. Du gir meg utmattelse, men jeg svarer med å stå på og gjøre dagene min innholdsrike likevel. Jeg innser og akspeterer at du har kommet og følger meg, men jeg vil gjør alt jeg kan for å få deg på avstand og holde deg unna kroppen min. Jeg gir meg ikke uten kamp.

10 kommentarer:

  1. Stor stor klem til fantastiske Hilde!!! Du er en flott!

    SvarSlett
  2. skjønner at dette gir tøffe dager innimellom... Godt du er flink til å ta vare på de gode stundene! Klem til deg

    SvarSlett
  3. Godt du kjemper tilbake! Stå på! *stor klem* *♥*

    SvarSlett
  4. Takk for fine ord og gode klemmer ♥

    SvarSlett
  5. Livet er urettferdig på så mange måter...ikke det at rettferdighet alltid er det beste/riktige, men...skulle virkelig ønske slike "venner" (eller mer riktig "uvenner") ikke fantes. Ingen fortjener dem, og ingen har bruk for dem. Uansett, med ditt positive og vinnende vesen, kommer du likevel langt i kampen mot denne styggdommen. Stå på og gi aldri opp ;)

    Mange gode klemmer fra lillesøster, som ser uendelig opp til deg og den du er <3

    SvarSlett
  6. Takk kjære lillesøster. Glad i deg!

    SvarSlett
  7. Uff! Jeg kan så lite om denne sykdommen, men det jeg har lest høres helt forferdelig ut! Jeg heier på deg, og så bra du har sagt klart i fra at du ikke gir deg uten kamp!! GOD holdning, man kommer langt bare på vilja vet du!!

    God klem til deg fra meg!

    SvarSlett
  8. Stå på og aldri gi deg over. Du har heldigvis masse å glede deg over tross sykdommen. Stor Klem

    SvarSlett
  9. Takk for hilsner og klemmer Lillekatt og Linda :)

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen et lite spor etter deg :)